Timeplan
08.00 - 08.30 Tilsynstid (sosialisering)
08.30 - 11.30 Arbeidstid
11.30 - 12.00 Lunsj
12.00 - 13.00 Utetid
13.00 - 15.00 Arbeidstid
15.00 - 16.30 Eventuelt SFO
Én dag i uken slutter elevene etter utetiden. Det er da muligheter for å oppholde seg på skolen og spille spill o.l. frem til kl. 14.30.
Alle fag implementeres i den vanlige arbeidstiden. Vi vil likevel ta elever ut av klasserommet for å ha praktisk musikk, uteskole og kroppsøving.
​
Vi tilby SFO etter skoletid frem til kl. 16.30, og i noen av skolens ferieuker.
Arbeidsøktene
Tid til å gå i dybden
Elevene har to lange undervisningsøkter hver dag, hvorav en av øktene er på tre timer. Dette legger til rette for at elevene skal kunne fordype seg i arbeid, fullføre det de begynner på og lære å konsentrere seg uten for mange avbrytelser.
I løpet av en økt vil ulike barn holde på med ulike typer arbeid til samme tid.
I arbeidsøktene får elevene undervisning én til én og i små og store grupper. Dette kalles presentasjoner.
Elevene jobber mye selvstendig, enten individuelt eller i samarbeid med andre elever. Arbeidet deres kan være oppfølgingsarbeid fra presentasjoner de har fått eller arbeid de lager selv (prosjekter m.m.)
​
Elevene har frihet til å velge når arbeid skal gjøres og hvor lenge, i samråd med lærer. Vi har for eksempel mange ulike materiell for multiplikasjon. Alle materiellene har ulik vinkling, vanskelighetsgrad, og tilfører et nytt aspekt ved forståelsen. Elevene kan ikke velge vekk å arbeide med multiplikasjon, men bestemmer hvilket materiell de vil benytte,
​
Arbeidsmåter
Fra den store helheten, til de små detaljene
Alt henger sammen, så hvorfor dele opp i fag? Vi jobber tverrfaglig for å få en god helhetsforståelse, og starter med å se det store bildet og hvordan alt henger sammen, før vi dykker dypere ned i detaljene.
​
Noen av de mest vanlige arbeidsmåtene er:
- Presentasjoner fra lærer
- Selvstendig arbeid
- Gruppearbeid
- Arbeid med materiell, prosjekter, fortellinger, tidslinjer, med mer.
- Elevorganiserte læringsutflukter utenfor skolens område i forbindelse med annet arbeid. Vi kaller dette "Going Out".
​
Elevene skriver også i loggboken hver dag. Denne blir utgangspunkt for jevnlige refleksjonssamtaler med lærer.
Klasserommet
Et levende læringsmiljø
Et montessoriklasserom skiller seg i stor grad fra et tradisjonelt klasserom. Det er for eksempel ingen tavle på veggen som alle pultene peker mot. I stedet har vi et stort teppe på gulvet som er samlingspunkt og der en del av presentasjonene holdes. Rundt om i rommet finnes arbeidsplasser både på gulvet og ved ulike bord, hvor noen egner seg best til individuelt arbeid mens andre egner seg til større gruppearbeid. Vi har åpne hyller med materiell, kunst på veggene, en god lesekrok og mange planter.
​
Rommet er både formingssal, naturfagslaberatorium og bibliotek i ett, samtidig. Noen komponerer et musikkstykke, noen øver på engelsk grammatikk, og noen arbeider med matematikk. Alt i alt er det et levende klasserom, med diskusjoner og faglig prat, men samtidig arbeidsro.
​
Et montessoriklasserom er ikke bare innenfor fire vegger. Vi snakker ofte om "det forberedte miljøet", enten det er inne eller ute. Det ligger i navnet at her skal alt være klart for elevenes læring og utforsking og at de skal finne det utstyret de behøver.
Materiellet
Fra det konkrete til det abstrakte
Som regel har vi kun ett eksemplar av hvert materiell. Vi deler på det vi har, noe som betyr at barna også må øve på å vente på tur.
Materiellet er bygget opp slik at det går fra det konkrete til det abstrakte, fra lett til vanskelig, og bruk av materiellet gjør det mulig for eksempel å finne kvadratrot av store tall allerede mens man går på barneskolen. Dette gjør montessorielever med letthet fordi materiellet fungerer som støtte samtidig som det tilbyr en dypere forståelse.
Klasser på tvers av alder
Aldersblandede grupper
Over alt i samfunnet, arbeidslivet og selv i familier er man blandet på tvers av alder, så hvorfor dele inn etter alder i skolen?
​
Maria Montessori oppdaget at det var store gevinster ved å blande barn av ulik alder også i skolen, blant annet fører det til at barna i mindre grad sammenlikner egen faglig og sosial utvikling med andre, noe som igjen reduserer usunn konkurranse. Istedenfor oppdaget hun at aldersblanding fremmer forståelse og hjelpsomhet mellom barna, noe som er en forutsetning for et godt klassemiljø.
​
Dette støttes også av nyere studier.
Lunsj
Mer enn bare mat
Elevene bytter på å lage et felles måltid hver dag. Vanligvis brød og korn med div. pålegg, grønnsaker og frukt, men også varm mat og bakst.
Lunsjen skal være en hyggelig stund preget av samtaler rundt bordet og sosialt samvær.
​
Elevene er delaktige i arbeidet med å skrive handlelister, beregne mengder, gjøre innkjøp, tilberede maten og selvsagt også opprydningen etterpå.
Elevenes oppgaver
Faglig, sosial og personlig utvikling
Elever må være aktivt deltakende i sin egen læringsprosess. Dette betyr bl.a. at de skal øve på nye ferdigheter, undre seg, stille spørsmål, sette i gang prosjekter, lete etter informasjon, bearbeide stoffet, diskutere med andre og sammenstille dette for å vise andre hva man har funnet ut, og ikke minst lære av egne feil! Dette kan være krevende for noen elever.
​
Andre ferdigheter som er viktige å lære seg er å samarbeide, løse konflikter og vise hensyn til andre.
​
Elevene skal også bidra til å ta vare på miljøet på skolen, for eksempel ved å vanne planter, tørke støv, rydde etter seg selv og andre. Dette er en del av den personlige utviklingen hvor man lærer å gjøre noe fint for andre og for fellesskapet. Dette kalles ofte praktisk liv i montessoriskoler, og er viktig for å kunne klare seg videre i livet. Det gir også god selvtilit og mestringsfølelse når man kan klare seg selv.
​
​
Lærerens rolle
The greatest sign of success for a teacher, is to be able to say 'The children are now working as if I did not exist' - Maria Montessori
Montessorilærere står ikke foran tavlen og underviser, men fungerer som en "læringsveileder", som skal gi elevene presentasjoner, inspirere til videre arbeid, hjelpe elevene å undre seg og stille spørsmål, og observere elevenes utvikling, både sosialt og faglig.
​
Målet med lærerens presentasjoner er ikke å "overføre kunnskap" til barna, men å "så interessefrø", som skal lokke frem barnas evne til innlevelse, stimulere fantasien og vekke forestillingsevnen og nysgjerrigheten. Dette er forutsetninger for at læring skal finne sted.
