Montessoripedagogikk
Verdens mest utbredte alternative pedagogikk
Montessoripedagogikken er en vitenskapelig utviklet og velutprøvd pedagogikk, som og har fått sitt navn etter Dr. Maria Montessori (1870-1952).
Dr. Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege og begynte tidlig i sin karriere å arbeide med barn. Hun observerte og forsket på hvordan barn utvikler seg og hvordan de best lærte. Dette arbeidet resulterte i det som i dag er verdens mest utbredte alternative pedagogikk.
Montessori er en helhetlig utdanning som følger barnet gjennom ulike utviklingsstadier fra fødsel og inn i voksenlivet. Emosjonell, sosial, fysisk og akademisk utvikling er like viktig. Dette betyr at lærerne alltid tar seg tid til å samtale med elever som for eksempel har kranglet i utetiden. Vi legger ikke dette til side fordi det er arbeidstid, men lar det inngå som en del av læringen. Vi hjelper elevene å få de verktøyene de vil trenge gjennom livet.
Grunnleggende prinsipper
1. Det forberedte miljøet
Miljøet (klasserom, uteområder o.l.) er nøye forberedt av pedagogene. Vi ønsker et innbydende miljø som oppfordrer til sosialt samspill, engasjement, harmoni og selvstendighet. Det er ikke rekke på rekke med pulter i rommet, men et utvalg bord i ulike størrelser og matter på gulvet som innbyr til ulike arbeid. Et montessoriklasserom er rikt på materiell som elevene kan bruke. Det er nøye planlagt både hvordan materiellet ser ut og hvordan det brukes.
2. Frihet og ansvar
Barna gis frihet til å jobbe med det de skal får de selv vil. Elevene får ofte gjøre selvvalgte prosjekter innenfor temaene vi arbeider med. De velger selv om de vil jobbe alene eller sammen med andre, om de ønsker å sitte ved et bord eller en arbeidsmatte på gulvet, og hvor lenge de vil jobbe med et materiell eller emne før de bytter til en annen aktivitet.
Frihetsbegrepet er det som oftest misforstås. Det er IKKE frihet til å gjøre hva man vil. Barna kan ikke velge bort arbeid, men de får frihet til å velge rekkefølge og form på arbeidet.
Det er også viktig å merke seg at den friheten man har aldri strekker seg lenger enn hensynet man må ta overfor andre.
Frihet og ansvar henger sammen. Vi ønsker at barna tar ansvar, men da må de også få muligheten til å gjøre det. Jo større ansvar barnet tar, jo mer frihet får det.
3. Individualisering og samarbeid
"Hjelp meg til å gjøre det selv."
Montessoripedagogikken har som mål å utvikle barnas selvtillit, ansvarsfølelse og evne til samarbeid. Barn som får være seg selv og blir møtt med respekt, vil utvikle en dyp selvrespekt, men også helt naturlig vise respekt for andre, miljøet og arbeidsmateriellet. Dette gir et godt grunnlag for å kunne samarbeide med andre gjennom livet.
4. Arbeid og arbeidssykluser
Barn har en indre motivasjon som driver dem. De arbeider fordi arbeidet i seg selv er givende, og for å lære seg nye ferdigheter.
Vi mener at en av skolens viktigste oppgaver er å bevare denne indre drivkraften og bidra til at barna opplever læringsglede gjennom hele livet.
Arbeidet barna gjør er en viktig forutsetning for at de skal kunne bygge opp sin karakter, vilje, utholdenhet og selvtillit, men for å klare dette må de få tid. Nok tid.
Montessori oppdaget at alle har en arbeidssyklus som består av en forberedelsesfase, en konsentrert arbeidsfase og en avslutnings- eller bearbeidelsesfase.
For å kunne oppnå en god arbeidssyklus hvor barnet kommer i flyt og blir helt oppslukt av arbeidet, må det får lov til å arbeide uforstyrret i så lang til som mulig, uten å bli avbrutt.
Friheten barna gis i montessoriskolen, kombinert med de lange arbeidsøktene, er helt nødvendig for at barnet selv skal kunne oppdage og utvikle sin egen arbeidssyklus eller konsentrasjonskurve.
5. Bevegelse og bruk av hendene
Helt fra vi er små er bevegelse og læring tett sammenfiltret. Montessori fant ut at hendenes arbeid henger sammen med hjernens utvikling, og at barnas konsentrasjonsevne øker når de bruker sine egne hender. (Dette gjelder også voksne, som gjerne drodler i møter eller i telefonen.) På bakgrunn av dette kalte hun hendene for "intelligensens instrument".
Stillesitting over lengre tid er i dag en stor samfunnsutfordring. Vi vet at barn ikke har godt av å sitte stille en hel skoledag, og at det derfor er avgjørende at barna får lov til å bevege seg ved behov, som for eksempel rusle rolig rundt i rommet, titte i hyllene, bli inspirert av andres arbeid, hente seg et glass vann eller en bok, før man returnerer til arbeidet.
6. Helheten og fredstanken
Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna forståelsen av hvordan alt henger sammen, og å forberede elevene på å kunne leve ansvarlig i et komplekst samfunn, hvor alt og alle har sin rolle og noe å bidra med.
Montessori opplevde begge verdenskrigene, og ble derfor spesielt opptatt av å skape fred mellom mennesker. Hun ble faktisk nominert til Nobels fredspris to ganger. For Montessori handlet ikke fred om å avslutte kriger, men om å ikke starte noen, og uttalte at "mennesker som har det godt med seg selv og lever i harmoni med andre, starter ikke kriger".
Noen forutsetninger for å leve i harmoni med andre er å ha respekt og medfølelse for andre og å dele ressurser rettferdig.
Maria Montessori poengterte også at ingen andre arter i verdenshistorien har kunnet påvirke og forandre verden rundt seg slik mennesket har gjort, og at menneskeheten derfor har et helt spesielt og globalt ansvar for å bevare artsmangfoldet, livsmiljøene og økosystemene på jordkloden.
Viktige verdier
Respekt for andre
Likestilling, solidaritet, frihet, demokrati og nestekjærlighet.
Fundamentale behov. Kulturforskjeller
Bærekraftighet
Gjensidig avhengighet. Vi trenger hverandre. Ta vare på miljøet, både lokalt og globalt. Bidra til fellesskapet, alle har sin plass i samfunnet
Selvstendighet
Intellektuell, sosial og moralsk selvstendighet. Å kunne tilpasse seg og fungere i samfunnet. Finne sin plass og leve det livet man ønsker i harmoni med andre.
 |  |  |
|---|